Norsk Språkhistorie på 1800-tallet

1. Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Språket spiller en vesentlig rolle i forhold til nasjonsbygging. Dette går hovedsaklig på språkets innvirkning på nasjonens identitet og nasjonalfølelsen. Naturligvis er språket kun en faktor i særegenheten i et land og representerer derfor ikke nasjonen alene. Likevel er språket viktig for at folket skal kunne føle seg litt forskjellige fra folket i andre land.

2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning
Romantikken hadde fokus på det nasjonale og opprinnelige. På grunn av det ville man gjerne skape et språk basert på gammelnorsk i steden for dansk. Dette var bakgrunnen til den norske språkdiskusjonen som resulterte i landsmål og riksmål.

3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Å være et språks bestefar betyr at personen har hatt en viss innflytelse og lyst til å skape et nytt språk. I forhold til Norge ser vi at Henrik Wergeland, som i utgangspunktet skrev på dansk, men trakk inn og lagde norske ord der det var nødvendig, kan anses som en "bestefar." I tillegg kan vi Peter Andreas Munch regnes som en pådriver ettersom han var for et språk basert på norske dialekter.

4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Som kjent samlet Asbjørnsen og Moe eventyr, men disse ble først formidlet via det danske språket. I de muntlige eventyrene, derimot, endrer stilen seg som betyr at norske ord og uttrykk blir trukket inn. På denne måten begynte dansk å gå mer og mer over til bokmål takket være Asbjørnsen og Moe.

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen (1812-1895) var fra bondestanden og brant for å skape et eget norsk språk. Dette nye norske språket skulle ta utgangspunkt i det danske, men deretter fornorskes. Denne tanken fikk støtte av Wergeland, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe som i utgangspunktet kom fra embetsmannsklassen. "Om Norskhed i vor Tale og Skrift" er en tekst av Knudsen som omhandler hans eget og Ivar Aasens arbeid rundt et norsk språk.

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen (1813-1896) var heller ikke fra overklassen, men var i likhet med de andre opptatt av det norske språket. Aasen ville, som Knudsen, skaffe et norsk språk. Forskjellen mellom dem var at Aasen ville lage et språk basert på de norske dialektene og Knudsen ville ta utgangspunkt i dansk. Munch var en av dem som støttet Aasen i denne tanken. Kjente, norske diktere som brukte landsmålet er Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. Et av Aasens sitater lyder: "Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle."

7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Dette utsagnet kommer av at Knudsen ikke trodde at språket ville holde dersom man foretok en stor endring. I steden for ville han endre det litt etter litt slik at folket ville, etter hvert som tiden gikk, venne seg til utviklingen.

8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Bakgrunnen for møtet i Stockholm var å minske avstanden i skrivemåten i dansk og svensk. Blant de norske skandinavistene finne vi Bjørnson, Ibsen og Knudsen. Møtet resulterte i noen reformer som stort sett ble gjennomført. Dette innebar at man begynte å bruke små forbokstaver i substantiv, latinske i steden for gotiske bokstaver og å i steden for aa.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på likestilling av landsmål og riksmål både i skolen og samfunnet. Den dag i dag, sliter vi fortsatt med vektleggingen av de forskjellige målene.

10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Vedtaket går ut på at barna skulle undervises på lokale dialekten og ikke landsmål eller riksmål. Årsaken var at dette var pedagogisk riktig for barna ettersom at det var stor avstand mellom de ulike dialektene.

Bilde av Knudsen og Aasen

Modernisme og nyromantikk

Som navnet på perioden sier, er måten å uttrykke seg på annerledes enn den tradisjonelle og man begynte å prøve seg frem. Denne måten å uttrykke seg på er ofte negativ når fremtid omtales. Dette kommer spesielt frem i litteraturen hvor vi har to hovedretninger; ekspresjonisme og surrealisme. Innen ekspresjonismen ser vi en verden som ser ut som forfatterne opplever den, mens i surrealismen blir drømmer og den ubevisste verden beskrevet.

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Rundt 1890 bryter kunstnere og forfattere med tradisjonell form fordi de følte seg fremmed i verden. Derfor opplevde de verden som kald og kaotisk. På bakgrunn av dette uttykket de seg ved skepsis, angst og pessimisme ovenfor utviklingen i samfunnet.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.

Knut Hamsun en av de mest fremtredende og viktigste personene innen litteratur på 1900-tallet. Mange anser ham faktisk som grunnleggeren av den moderne romanen. I løpet av sin karriere på 70 år skrev han romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reiseskildringer, essayer og debattartikler. Blant hans mest kjente verk er ”Sult”(1890) og ”Markens grøde” (1917) som han i 1920 ble belønnet med nobels litteraturpris for.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Hamsuns fokus på sine egne følelser og det indre mennesket fanget i det moderne samfunnet. I tillegg bruker han førsteperson i sine psykologiske romaner. Disse er også fulle av følelser og sinnsstemninger som passer godt inn i nyromantikken. Kjærlighet og natur blir også skildret på en naturlig og vakker måte. Verker som gjør Hamsun til en av nyromantikkens store forfattere er ”Pan” og ”Victoria.” Her ser vi skildring av nordlandsk natur og kjærlighet. Til slutt har vi hans mesterverk ”Sult” som inneholder svært mye følelser og sinnsstemninger.

4. Presenter romanen "Sult."

Handlingen i ”Sult” uspilles i Kristiania, der en ung mann forsøker å livnære seg som forfatter. Romanen er skrevet i jeg-form slik at vi får høre mannens inntrykk og følelser. Han er fattig og lever derfor på sultegrensen. Likevel prøver han å holde verdigheten oppe og gir derfor ”penger til melk” til tiggere. Handlingen utspiller seg videre ved at mannen forelsker seg og alle følelsene det medbringer ettersom han forteller at: ”min nervøse hjærne skjøt følehorn.” Hver eneste gang noe holder på å gå helt galt er det noe som redder ham for en kort periode. Hovedsakelig handler boken om personens oppfatninger, refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette utfall.

5. Pek på modernistiske trekk ved romanen "Sult"

Hovedsakelig kan romanen knyttes opp mot modernismen ved at den viser fremmedfølelse og angst. I tillegg kan boken regnes som dyster ettersom den peker på aspektene nærmest mellom liv og død. Siden modernismen har svært mye fokus på forbedring vises dette ved at personen gang på gang redder seg.

The hard times of RJ Berger

”The hard times of RJ Berger” er en amerikansk komedie som utfolder seg som en serie under collegelivet i USA. Foreløpig har det kun kommet en sesong av 12 episoder, men flere blir sluppet i 2011.

Vi møter tre hovedpersoner der RJ er den viktigste. Han er den man gjerne ser på som den typiske nerden med kun to venner. Lily, den ene vennen, har vært forelsket i RJ siden barneskolen, men oppnår ikke gjensidig kjærlighet, siden RJ heller vil ha Jenny. Dessverre for ham er hun sammen med Max, men RJ gir ikke opp. Dette danner basisen for en serie som ellers har uavhengige episoder. Den andre bestevennen til RJ heter Miles og er den som får de fleste handlinger til å skje ved å pushe RJ. I tillegg drar han med seg filmkameraet sitt uansett hvor han går som resulterer i pinlige filmer på youtube. Hver episode har en ulik handling med veldig mange humoristiske kommentarer på veien. Nettopp på grunn av dette vil jeg anbefale serien sterkt for gutta i tillegg til jentene som tåler litt. Skuespillerne i serien er ikke kjent i noen særlig grad fra tidligere, men blir definitivt det etter denne suksessen!

Siden serien er forferdelig morsom og jeg måtte seg alle episodene på tre dager vil jeg gi denne serien terningkast 6!

Under kan dere se en trailer for første sesong.

Formidling av filminnhold

Det er naturligvis ulike måter å formidle et innhold eller budskap på. De vanligste er ved tale og bilder som filmen i består av. Hvis man fokuserer på lyd kan den formid

le budskap eller stemning ved dialog, kommentarer eller rett og slett underfundige lyder regissøren mener passer. Alle disse metodene kan man også møte i skjønnlitterære tekster, uten om lyd og lydstyrke for å skape stemning. Unntaket er i tillegg om teksten ikke er skrevet i jeg-person slik at man ikke kan høre denne persons tanker og følelser uten om tale. I klippet fra ”Trainspotting” (link her) ser vi denne formidlingsmåten klart. Der får vi se hvordan hovedpersonen oppfatter det å få injisert dop i kroppen. Dette er en ganske spesiell scene, der hovedpersonen er utenfor resten av verden og man får da sett ulike perspektiver film kan bruke. Da tenker jeg på froske- og fugleperspektiv og fjerne og nære bilder som kan skape dramatiske effekter.

På denne måten kan filmer ofte få et mer varierte måter å formidle handling og budskap på. Likevel er den store forskjellen på film og bok selvsagt bildene. Dette gjør blant annet at deler av formidlingen er opp til tilskueren ettersom man retter blikket og fokuset selv. Det innebærer at du enten kan gå glipp av eller få med deg detaljer. Detaljene kan utgjøre det samme som ”å lese mellom linjene” i en roman. For eksempel heter sangen i klippet fra ”Trainspotting” ”Perfect day” som skildrer ironien rundt dop, i hvert fall slik situasjonen er i dag. På denne måten får film mange flere måter å fortelle det den vil på enn bøker. Dette gjør at film også gjerne virker mer tiltrekkende ettersom det er mer variert.

Bildet ligger her

Diverse norskoppgaver

Jean-Jacques Rousseau er mannen bak sitatet: ”Tilbake til naturen.” Bak dette legger hans pessimisme til utviklingen av menneskeheten. Han mener at menneskets optimale tilstand var før jorden ble utdelt og det ikke var noen forskjell på folk. Rousseau mente at mennesket levde et kunstig liv som var preget av materialisme og egoisme på grunn av vitenskapens og kulturens påvirkning. Dette er et typisk eksempel på antimodernisme.

Romantikken inneholdt både fremgang og stopp eller muligens tilbakegang innenfor menneskesamfunnets utvikling. Dette baserer seg i utgangspunktet på at romantikken er en reaksjon på opplysningstiden. I denne perioden ble det satt mer fokus på følelser og den skjulte virkelighet. Det utgjorde at noen mennesker surret seg bort i denne ikke-materialistiske verden og samfunnet utviklet seg ikke synlig. Likevel oppstod andre nyttige oppfinnelser og oppdagelser under det moderne prosjektet. Den industrielle revolusjon spilte blant annet en stor rolle og resulterte til slutt i en ny samfunnsklasse: arbeiderklassen. Dette er et eksempel på modernisering av samfunnet på 1700- og 1800-tallet.

”Dovenskab i Regnveir” er en tekst skrevet av Henrik Wergeland. Her forteller han om et møte med den nye samfunnsklassen der han møter en steinbryter. Han blir svært overrasket over skitne og fillete klærne er og hvor tannløse og ustelte tilværelsen deres er. Med dette i bakhodet undrer han seg derfor om hvordan de kan ha et så godt humør. Hensikten ved Wergelands tekst er å skildre arbeiderklassens kår og liv. Ved å se på vinklingen hans er det lett å se at han klart kritiserer samfunnets nye klasse.

"Meg selv"

Temaet i diktet ”Meg selv” vil jeg påstå er evnen til å vinkle sider ved livet til noe positivt. Med andre ord glede og humør. Diktet er skrevet som en respons på bakgrunn av at en avis har kritisert Wergeland. Temaet vil derfor også bevege seg inn på individets styrke til å tåle motgang. Wergeland får dette frem spesielt ved virkemiddelet metaforer. Diktet er nærmest tvers igjennom skrevet med metaforer som gjør diktet ekstra vanskelig å tolke og forstå. ”Nei, frisk I journalister! Hvess eders reveklør kun på klippen! I river kun blomster løs og litt mos til en bløt grav.” er et eksempel på metaforene han bruker. Ved å bruke en slik overbevisende og overlegen ordbruk blir naive lesere dratt til Wergelands synspunkt med en gang. Dette er helt bevisst fra hans side. I tillegg vil jeg si at han bruker overdrivelse, ettersom ingenting er greit, men det meste er fantastisk.

Diktets oppbygning er også gjennomtenkt slik jeg ser det. Her finnes ikke rim, rytme og fast form. Om lag alle versene har to verselinjer, men det tror jeg er en tilfeldighet. Han henviser derimot til det som er kjent for mennesker flest. Det går blant annet på Gud og naturen. Ved å velge dette vet han at alle finner noe de kjenner seg igjen i, som gjør at leseren for et sterkere bånd til teksten.

Matt. 18.20.

Matt. 18.20 omhandler en menighet som under en preken får besøk av en mørk mann. Dette skal være på en tid der hvite og mørke ikke gikk spesielt godt sammen. Det resulterer i opphisselse blant menigheten, der både presten og tilfeldige menn utbryter stadig sterkere utsagn. På grunn av dette får man overdose av rasisme i samfunnet. For min del virker det derfor som om det er temaet i teksten.

For å få frem dette temaet brukes en rekke virkemidler. Det første vi møter er allusjon. Til å begynne med skal presten lese ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der står jeg midt i blant dem.” Teksten henviser til Bibelen hvilket er en bok alle kjenner til. Likevel er det nok de færreste som har kjennskap til akkurat denne teksten. Utdraget skaper en undertone av ironi ettersom de hvite helt klart stiller seg over den mørke. Som nevnt brukes også kraftige ord og uttrykk for å fremheve rasismen.

Det finnes også eksempler på symboler. Det mest innlysende får vi mot slutten når det blir opplyst om at den mørke mannen har naglesår i hendene. Dette er naturligvis en indikasjon på at han er Jesus. Måten den mørke mannen oppfører seg har også sammenheng med Jesus sin oppførsel. Mannen bare står der og tar imot alt han får slengt mot seg. Likevel får vi vite at han gråter på slutten som betyr at han er lei seg på menneskenes veiene.