The 7 things you don't need to know about me-meme

Syv ting du ikke trenger å vite om meg

1. Det hender at jeg funderer på om tyngdekraften kunne vært snudd
2. Jeg er plattfot
3. Jeg får aldri nok av ”Two and a half men”
4. Jeg får ikke sove på ryggen
5. Det er MEGET lett å lure meg
6. Noen ganger er jeg redd for å ”bruke opp” humoren
7. Jeg mangler to fortenner i overkjeven.

Jeg tagger Katrine, Therese og Stian :)

Egenprodusert reklamefilm

Ettersom vi har jobbet mye med reklame den siste tiden på skolen, fikk vi i oppgave å lage en egen reklamefilm for skolen. Som alltid var det noen haker ved oppgaven. Denne gangen var det en lang liste med informasjon vi skulle ha med. Gruppene ble satt sammen og jeg havnet med Kenneth, Øystein, Kristine og Grethe som du finner i blogglisten til venstre.

Vi fikk tre uker til dette prosjektet, og det holdt så vidt. Vår gruppe var lure nok til å begynne tidlig, og fikk samlet ideer allerede første dagen vi var samlet. Manus ble oppskrytt ettersom at vi tenkte at vi ikke ville klare å lage et ordentlig et uansett. Derfor startet, og nesten fullførte, vi filmingen også første dag.

Her er resultatet



For å være helt ærlig vil jeg si dette burde være en oppgave som er laget mest for moroskyld. Begrunnelsen for det er at vi, som går på studiespesialiserende, har valgt denne linjen kanskje fordi vi ikke er spesielt gode til å bruke fantasien. Vi har heller ikke fått noe opplæring i hvordan man lager film, bare hva kjennetegnene er. Nå høres det ut som om jeg slakter prosjektet, men det er ikke hensikten. Det jeg prøver å si er at det er moro å lage, men at SSP-elever ikke bør evalueres i stor grad ut fra dette prosjektet. Til tross for det, ble det mange gode resultater fra de forskjellige klassene.

Vi valgte tittelen ”Terminator Sandvika.” Ved første øyekast er det mulig man ikke skjønner noe som helst ved mening, men nå skal du høre: I reklame bruker man ofte kjente personer som skaffer mye PR og det kommer en ny Terminator-film til sommeren, som er den årstiden reklamefilmen skal brukes.

Gruppearbeidet fungerte meget godt, mye på grunn av at alle bidro med det de kunne til tidsfristen. All ære til Kenneth, som er rå på videoredigering. Vi andre bidro derfor med det vi kunne, som hovedsakelig var å filme.

Jeg syns resultatet ble fint, det er vanskelig å få frem så mye informasjon på en enkel og morsom måte. Vår gruppe fokuserte på å få med all informasjon fremfor å lage den lattermild. Det er nemlig meget vanskelig å få en super informativ reklame på om lag fem minutter. Det som halter i filmen er musikken. Det er ikke til å legge skjul på at den ikke passer helt sammen. Grunnen til at sammensetningen ikke ble helt ultimat, er restriksjonen på sanger over 30 sekunder. Det er ulovlig å bruke mer enn 30 sekunder så lenge man ikke har betalt for sangen. Dersom man hadde hatt bedre tid hadde det kanskje vært mulig å finne en bedre kombinasjon.

Reklamens makt

Overalt hvor vi går blir vi omgitt av reklame og alle blir påvirket i en viss grad. I hvor stor grad man innrømmer det, er forskjellig. Personlig tror jeg at jeg ikke blir så veldig påvirket av reklamen, men jeg er glup nok til å skjønne at det ikke er sant. Graden jeg blir påvirket vet jeg lite om, men jeg vet at det er mer enn jeg tror.

De fleste vil tenke at reklamens oppgave kun er å selge et produkt. Det er sant, men i tillegg har den som oppgave å skape et behov som i utgangspunktet ikke er der, slik at du får en trang til å kjøpe. For å oppnå dette må man lage en god reklame. For meg er den viktigste faktoren at reklamen inneholder humor, som bidrar til at man husker reklamen. Naturligvis spiller informasjon også en rolle . Jeg liker også at reklamen ikke er helt åpenbar til å begynne med, men viser poenget mot slutten.

Siden jeg da har fortalt litt om hva slags reklamer jeg liker, har jeg valgt to reklamer.

Denne reklamen skal få oss til å bruke kondom slik at vi ikke oppnår noe uønsket. Reklamen fant jeg da jeg lette etter reklamer på youtube. Det lureste med denne reklamen er at den appellerer til mange mennesker, alle som har barn. Alle som har barn har også opplevd en skrikerunge og problemene det medfører. På bakgrunn av det ble jeg småirritert inntil de fortalte budskapet med at man skal bruke kondom. Humoren er også grunnen til at jeg valgte reklamen.

Denne reklamen er spesiell på grunn av at den ikke reklamerer for et spesielt produkt, som er det vanligste. Istedenfor er det er oppfordring. Ettersom at språket er meget enkelt, kunne reklamen også passet for barn, men til syvende og sist ville de nok ikke skjønt budskapet, så voksne og ungdommer blir målgruppen.

Alt i alt er dette en god reklame med enkelt og godt budskap og ikke minst humor. Well done!

Egentlig hadde jeg tenkt til å velge en dårlig reklame også, men jeg kom ikke på noen, så da måtte det bli enda en bra en.

Hele poenget med denne reklamen er at lottomillionærer ikke er som andre millionærer, de bruker nemlig pengene sine på en annen måte. Som nevnt er humor et viktig virkemiddel ved en reklame. Det er også meget lurt av norsk tipping å lage en reklame som passer til veldig mange mennesker. Kanskje til og med små barn begynner å tippe?

De aller fleste vil også kunne kjenne seg igjen i en situasjon der man ikke ser noe lys i enden av tunellen. Jeg tror det er slik denne bilmekanikeren føler det, men en vakker dag har han flaks og får ryddet opp i alle problemene sine.

Grunnen til at jeg valgte denne reklamen, er fordi jeg liker at folk tar igjen. Det er også lett å sette seg inn i situasjonen til bilmekanikeren og man skulle bare ønske man fikk samme følelse inni seg som han får på slutten. Denne reklamen avslører heller ikke budskapet før slutten, som jeg liker.

Herman

Mitt liv som hund

Nå har vi vært innom musikkanalyse og musikkvideoanalyse, denne uken er det klart for filmanalyse!

Klassen min på Sandvika Videregående har nå sett filmen som heter ”Mitt liv som hund.” Den kom ut i 1985 og er regissert av Lasse Hallstrom. Filmen er basert på en roman av Reidar Jonsson. Det er ingen tvil om at det ble en suksess da filmen kom ut, for i 1987 vant den Golden Globe for beste fremmedspråklige filmen. I tillegg ble den Oscar-nominert for beste regi og manus.

Spør du meg vil jeg si at filmen er laget slik at de fleste mødre skal kunne kjenne seg litt igjen i den. Dette baserer jeg på at i filmen sliter en mor med uro. Hun har to sønner som stadig vekk havner i trøbbel eller finner på sprell. Moren sliter med tuberkulose, som ender med at sønnene må sendes vekk til slektninger en sommer, fordi hun trenger hvile. Ingemar, den yngste sønnen som vi følger gjennom hele filmen, blir sent til Småland. Her møter han mange jevnaldrende, og skaper spesielt god kontakt med en guttejente kalt Saga. På grunn av hans utflukt til Småland, får han et helt annerledes syn på samfunnet rundt ham. Mot slutten av filmen får vi se moren dør, dette gjør at Ingemar må bo permanent i Småland, noe som jeg tror er det beste for ham.

Ettersom filmen forteller om Ingemars oppvekst, både positive og negative sider, tenker jeg at temaet er ment til å være man både trenger oppturer og nedturer for å ha levd et liv og for å lage seg et inntrykk av omgivelsene. Jeg tror også at noe av hensikten med filmen er at alle opplever medgang og motgang – du er ikke alene. Selv om dette er en film fra 50-tallet vil jeg si den fortsatt er aktuell.

Filmen begynner med action hvor vi får se noe av påfunnene til Ingemar, dette legger lista høyt for resten av filmen. Starten gir deg også et innblikk på hva slags miljø Ingemar er en del av. ”Mitt liv som hund” går fra begynnelse til slutt, nesten uten noe tull med kronologien. Det eneste som forstyrrer den naturlige rekkefølgen er tilbakeblikk fra da moren var frisk og hun lekte med Ingemar på stranden. Dette klippet får vi til gjengjeld se mange ganger.

Som nevnt får man god kontakt med Ingemar, og lærer at han er en gutt som vil være med på alt. Han liker også å skille seg ut og å være best. Svakheten eller styrken til Ingemar vil jeg si er at han gjør som han blir bedt om. Dette fører da til forskjellige hendelser avhengig av miljøet. Saga og Ingemar er relativt like, bortsett fra at Saga er en jente. I hjertet er hun likevel en gutt, og gjør alt for å skjule hennes egentlige jeg. Det at Ingemar kommer til Småland og møter Saga påvirker ham i stor grad. Her gjør han heller ingenting galt, han blir rett og slett et bedre menneske. Om jeg skal leke litt spådame, kommer nok Ingemar og Saga til å bli et par en dag.

Det jeg liker med denne filmen er at stemningskurven stiger mesteparten av tiden. Det som regulerer stemningen er virkemidlene. I begynnelsen er det dystert med morens tilstand, og dermed brukes mørke og ”kjedelige” farger. Kameravinkelen blir også fort fugle- og froskeperspektiv ettersom det er litt spenning. I tillegg påvirker kanskje musikken oss uten at vi legger merke til det. Valget av musikk styrker stemningen kraftig, uten at jeg kan påpeke noen spesielle scener hvor dette er ekstra tydelig. Utover i filmen vil jeg si filmen lysner og ligner mer og mer på en gladfilm. Stemningskurven får en liten knekk når moren dør, men enden er god likevel.

I tillegg til stemningskurven liker jeg godt budskapet. Mange mennesker tenker at livet er en dans på roser, men slik er det altså ikke. Filmer med realistisk handling kan jeg like, til tross for at dette egentlig ikke er min yndlingssjanger. Dette gjør at filmen er grei i mine øyne, selv om jeg gjerne skulle sett litt mer action. Vi er alle vant til gørrkjedelige skolefilmer, men til sammenlikning var denne slettes ikke verst!

Herman =)

Bildene ligger her, her og her.

Filmens påvirkning

Film er en stor del av livet mitt. Det er nok også kilden til min fantasi. Ettersom jeg liker film så godt, ser jeg på film ganske ofte, kanskje en gang i uken. Jeg er glad i å se på hva slags situasjoner det er mulig å komme opp i, både på godt og vondt. Det som er fordelen med film, er at det ikke er trenger å være sant eller nødvendigvis må være mulig, og hvis det skjer noe dumt kan man bare tenke at det er tull. Dette kan gi deg følelsene i de forskjellige situasjonene uten at de faktisk skjer!

Personlig liker jeg best actionfilmer og komedier. Da er selvsagt action-komedier det aller beste. Grunnen til det er så enkel som at jeg liker godt spenningen man finner i actionfilmer, med eksplosjoner og så videre, og at jeg elsker å le. Hva er vel livet uten humor?


En av de beste filmene jeg har sett må være ”Bad boys 2.” Denne filmen går under sjangeren action-komedie, og passer nok best for gutta og jenter med god sans for humor, ifølge meg. Begrunnelsen for at dette er en kjempebra film er rett og slett fordi den er kjempemorsom og egentlig helt unaturlig. Klippet jeg har valgt ut representerer filmen veldig godt, så liker du det, kommer du garantert til å like resten av filmen også.



Håper du liker det!

Herman

Bildet finner du her.

Ukesoppdrag - musikkvideo!

Da har valget av musikkvideo blitt gjort, og jeg endte på Call on me som Eric Prydz synger. Bakgrunnen for valget er rett og slett fordi dette er en meget karakteristisk sang og video. Den skiller seg ut med tanke på dens enkelhet. Dette er gjort med vilje, og jeg tror det er for at seere skal huske den. Spør hvem som helst på gata, og de aller fleste vil ha hørt om sangen!




Teksten består av to setninger: "call on me" og "I'm the same boy I used to be." "Call on me" synges faktisk 50 ganger og "I'm the same boy I used to be" synges syv ganger. Videoen, som du kan se under, handler om halvnakne damer, og en mann, på et styrkerom, som gjør sexy øvelser. Videoen matcher tekstens enkelhet. Sangen finnes ikke i noe album, men finnes forøvrig på singel og dvd. Den ble laget i 2004, så den regnes vel fortsatt som relativt ny?

Ettersom sangen i stor grad er preget av damer som gjør sexy bevegelser er nok denne videoen egnet mest for gutta, i alle aldre? Ser man bort fra filmen egner den seg for unge mennesker. Sangen går under dance- og house-sjangeren.

Dersom man studerer videoen kan man først tenke at det kun er damer og en mann som danser, men helt til slutt, går instruktøren til mannen, så det er kjærlighet med i bildet! Utenom det ene sekundet hvor det skjer, er det bare dansing. Det videoen og teksten har til felles er at det er det samme om og om igjen. Bortsett fra det, kan man også tenke at "I'm the same boy I used to be" betyr at en mann vil ha kjæresten tilbake, og at han egentlig er den personen han var tidligere. Som nevnt er det litt kjærlighet til slutt, så man kan kanskje se dette som en likhet, og at mannen får kjæresten tilbake til slutt, noe som er vanlig i den amerikanskje underholdningsbransjen. Den siste likheten mellom bilde og lyd ser jeg som at man ofte har musikk med lett rytme i en aerobictime.

Vanligvis møter vi artisten i musikkvideoen, men dette er et av de få tilfellene vi ikke gjør det. Grunnen til det er vel at Eric Prydz ikke ser bra nok ut, for de har ikke valgt ut de styggeste menneskene! Bakgrunnen til det er at videoen ikke ville appellert i så stor grad til yngre og overfladiske menneskene, som er den største målgruppen.

Det er ikke til å skjule at denne videoen fokuserer veldig på sex og kropp, og uten det ville ikke sangen fått like mye oppmerksomhet. Skaperne av filmen bruker flere virkemidler for å få frem dette. Ettersom det er flest menn som ser på halvnakne mennesker, og de ser oftest på damer, er det nesten bare damer. Den ene mannen får også lite oppmerksomhet. Når kameraet er rettet mot damene tas det nærbilder av kroppene deres som forsterker følelsene. Kameravinkelen avgjør også en viktig rolle. Når man filmer noe nedenifra eller ovenifra, får man det til å virke større og mindre, noe som igjen er viktig for å få en kropp til å se bra ut. Men det som forsterker temaet mest er selvsagt de lettkledde damenes dans, den er sexy og bruker diverse drøye posisjoner.

Spør du meg har ikke teksten noe med videoen å gjøre. Det er kanskje ikke så rart når det nesten bare sies en setning. Så generelt fortelles det lite, hverken om artist eller sammenheng. Til tross for det synes jeg det er en fin sang med en bra video, ettersom jeg er gutt. Det er fort gjort å nynne på sangen en dag du tusler for deg selv. Til og med dere med gullfiskhukommelse kan eller kan lære teksten.

Grunnen til mitt valg av musikkvideo var rett og slett fordi den skiller seg ut. Det enkle budskapet har sikret denne sangen mange priser, blant annet en av mest solgte musikkvideoer i Australia. Det sier kanskje noe om hvor sexopptatte vi er?

Bildet finnes her.

Herman

Sangtekster!

Denne uken lyder oppgaven på å finne en sangtekst og analysere den. Jeg har da valgt sangen "Missing you" av Backstreet boys. Dette er egentlig ikke en sjanger innenfor musikk jeg pleier å høre på. Så derfor er det en grunn til at jeg valgte denne. Grunnen er rett og slett at jeg har hatt gode minner rundt denne sangen, ikke nødvendigvis fordi den er som den er, men fordi den har vært tilstede på de minneverdige tidspunktene. Første gang jeg hørte den var det en god venn som sang den for full hals i gangen på skolen. Dette ble godt husket og man kan si at hun ble påminnet hendelsen titt og ofte. Det var ikke mobbing, for hun tok seg ikke nær av det, så det kom mye ut av moro ut av det! Sangen utviklet seg også til å bli en bussang på vei hjem fra Hafjell. Det at sangen er "utenfor" min sjanger kan også forsterke minnene.

Her kommer teksten:

CHORUS:
Oh baby I'm missing you
We used to love so strong
Tell me where did we go wrong
Oh baby I'm missing you
They say I'll learn to forget
But It sure ain't happen yet

Been checking up the places where we used to go
And looking for your face inside the crowd
I've been talking to the people that we used to know
But nobody wants to say where you hang out

And when I call your phone
Seems like you're never, ever home
And you don't return my calls
It tears me up
its breaking up my heart

CHORUS

I still have your pictures hung around my room
They're the only thing that's left of you and me
Girl, what can I do to make you come back soon
And make it just the way It used to be

Oh is it someone new
Can never go on without you
Girl I don't wanna think about it
I can't sleep at night
No this can't be right
Come back into my life (come back, baby come back)

CHORUS

I know there's a chance for you and I
And I believe there's no way our love could die
So no matter how long it takes, I'll wait for you
And whatever it takes, I'll be there for you
I'll be there (x2)

CHORUS (to fade)

Dersom du er interessert i å høre sangen, er det bare å se og høre under, funker den ikke kan du trykke her :)

Det er ganske innlysende at teksten er om kjærlighet. Det virker som om det er en gutt, siden det er menn som synger, som har mistet kjæresten sin, og vil veldig gjerne ha kjæresten tilbake. I utgangspunktet er jo stemningen trist, men melodien i sangen vil jeg ikke si er et tegn på dette, faktisk det motsatte. Derfor tenker jeg at det sannsynligvis vil ende bra! Ettersom teksten er kun fra guttens perspektiv vil de fleste få medfølelse for ham og tenke at han bare er søt og snill. Egentlig kunne han like gjerne vært utro...

Sangen mener jeg er meget sentral, alle kan kjenne eller kjenner seg igjen her. Kjærlighet er noe alle opplever før eller siden. Dermed mener jeg at det er en sang som passer for de aller, aller fleste. Med andre ord har alle bakrunnskunnskapen man trenger for å leve seg inn i eller skjønne teksten.

Rimene i sangen er på godt norsk litt "random," men utgjør likevel et virkemiddel. Det viktigste virkemiddelet blir likevel melodien, rytmen og at man blir litt partisk i forhold til gutten. Ikke minst er det en fengende melodi og tekst, så ikke bli overrasket om du nynner på den en dag!

Håper den gir den like mange og gode minner som for meg!

Rock on!

Herman

Lyrikkens mening – opp til deg selv!

Sjangeren lyrikk har jeg lite kjennskap til, men jeg vet i hvert fall at det ofte kan forbindes med dikt. Det er ikke helt tilfeldig, ettersom det også kan kalles lyrisk diktning, men det finnes også andre lyriske sjangre som folkeviser og minnesanger. Tekstene omhandler gjerne tanker, følelser og andre dype temaer. Lyrikk gir også et inntrykk av øyeblikkets stemning, det ligger så mangt mellom linjene!

For min egen del eier jeg ikke så mye fantasi, men en av mine grunntanker er at alt er mulig! I det legger jeg da at jeg også kan trene opp fantasien. Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi lyrikk spiller mye på leserens fantasi. Lyrikk kan tolkes på mange måter, men vanligvis er det en form for mal.
Mange tenker på dikt som en rimende tekst med rytme, men dette er faktisk ikke tilfellet i alle dikt! Ville budskapet blitt annerledes dersom den siste stavelsen i to ord er relativt like?

Mitt forhold til lyrikk er magert. Egentlig burde jeg lese flere dikt for å sette i gang tankene. På denne måten kan man bli bedre til skape en egen mening. Dette kan hjelpe mange til å opparbeide seg egen mening - slutten for naive?

Under har jeg plukket ut det originale diktet av Jan Erik Vold.

Kulturuke


ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
tulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kuktulure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

Grunnen til at jeg valgte dette diktet, var fordi Jan Erik Vold skriver dikt på en helt annen måte enn de andre dikterne og dette interesserer meg. Akkurat ”Kulturuke” valgte jeg fordi det har et meget enkelt budskap, i mine øyne, men allikevel forteller så mye. Det er også et av de få diktene jeg husker. Det sier faktisk litt, ettersom det ikke er det aller morsomste jeg vet om.

Ideen om hvordan et utgangspunkt kan deles opp og settes sammen på helt forskjellige måter, liker jeg. Når jeg ser diktet tenker jeg også: hvorfor ble ordet det akkurat sånn? Man kan stille samme spørsmål om samfunnet. Kulturuke kunne like gjerne vært ukturkule, men det er kanskje en mening bak alt?

Bildet mener jeg passer ettersom at hvis menneskene som utgjør det norske flagget hadde stått annerledes, hadde de ødelagt budskapet eller fått det til å bety noe annet. Sammensetningen er viktig!

Bildet finner du her.

Herman

Digital Fortelling

Like før jul fikk klassen min i oppdrag å lage en digital fortelling. Bare det at det kalles ”digital” kan nok gjøre flere interesserte, ettersom det kan gå litt i samme gata på skolen. Oppgaven gikk ut på å velge et tema, og lage en film bestående av bilder og lyd. Temaene vi kunne velge mellom var:
· Ungdom og identitet
· Møte mellom ulike kulturer
· Å våge å være annerledes
· Kontroll
· Vennskap
· Materialisme
· Mot

Oppgaven kunne enten løses alene, i par eller i grupper av tre. Etter å ha erfaring av at det kan være tungt å jobbe alene, og treergrupper kan være for mye, ble det til at Stine og jeg jobbet sammen.

I begynnelsen hadde vi tenkt til å velge ”Å våge å være annerledes,” og ha en nerd som fant opp noe som reddet jorden. Slik ble det ikke, ettersom vi ikke kom videre på ideen. I juleferien gnagde oppgaven i bakhodet på begge to, men heldigvis gikk det opp et lys for Stine. Hun hadde valgt temaet ”Møte mellom ulike kulturer,” og tenkte at det kunne være en liten gutt som kunne bli adoptert til en familie i Norge, og får se ulike deler av det norske samfunnet ettersom han vokste opp.

Adopsjonsfamilie

Vi bestemte oss for dette temaet og begynte å jobbe. Vi trengte en person som hadde en annen hudfarge, så man skulle se at personen ikke var norsk. Først tenkte vi på å ta et kjendisbarn, siden det finnes en del bilder av dem. Det var ikke så lett som vi trodde! Heldigvis kjenner jeg en del personer med utenlandsk bakgrunn. Jeg spurte en som heter Frhan, og han var villig til å hjelpe!:)

Møte mellom kulturer

Den første dagen ble manus skrevet ned, bilder funnet og vi følte oss i rute. Verken Stine eller jeg har spesielt greie på redigering, så vi valgte enkleste løsning, som holdt i bøtter og spann.
Dagen etter fortsatt vi, og tenkte det ikke var som mye igjen. Der tok vi feil!!! Men etter noen timer fylt med utålmodighet og frustrasjon kom endelig i mål og ble ganske fornøyd med resultatet.

Til tross for at det er en tidkrevende prosess, så er det ganske artig! Håper vi skal lage mer av dette. Til prosjektet brukte vi Photostory, som er et helt greit program. Det eneste problemet vi støtte på, var at man ikke kan velge om musikken, eller talen i våre tilfelle, skal tone ned eller ei, den gjør det uansett.

Jeg vil også si at jeg ble meget begeistret over medelevene mine sine filmer. Det er tydelig at jeg går i en kreativ klasse. Noen hadde laget film uten tale, mens andre hadde brukt god tid til å filme. Mest imponert ble jeg av Hedvig, Stine og Synne sin, mest fordi jeg blir veldig fenget av videoredigering. Stian og Katrine hadde også laget en bra film, med meget sterkt budskap.

Photostory