Norsk Språkhistorie på 1800-tallet

1. Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Språket spiller en vesentlig rolle i forhold til nasjonsbygging. Dette går hovedsaklig på språkets innvirkning på nasjonens identitet og nasjonalfølelsen. Naturligvis er språket kun en faktor i særegenheten i et land og representerer derfor ikke nasjonen alene. Likevel er språket viktig for at folket skal kunne føle seg litt forskjellige fra folket i andre land.

2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning
Romantikken hadde fokus på det nasjonale og opprinnelige. På grunn av det ville man gjerne skape et språk basert på gammelnorsk i steden for dansk. Dette var bakgrunnen til den norske språkdiskusjonen som resulterte i landsmål og riksmål.

3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Å være et språks bestefar betyr at personen har hatt en viss innflytelse og lyst til å skape et nytt språk. I forhold til Norge ser vi at Henrik Wergeland, som i utgangspunktet skrev på dansk, men trakk inn og lagde norske ord der det var nødvendig, kan anses som en "bestefar." I tillegg kan vi Peter Andreas Munch regnes som en pådriver ettersom han var for et språk basert på norske dialekter.

4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Som kjent samlet Asbjørnsen og Moe eventyr, men disse ble først formidlet via det danske språket. I de muntlige eventyrene, derimot, endrer stilen seg som betyr at norske ord og uttrykk blir trukket inn. På denne måten begynte dansk å gå mer og mer over til bokmål takket være Asbjørnsen og Moe.

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen (1812-1895) var fra bondestanden og brant for å skape et eget norsk språk. Dette nye norske språket skulle ta utgangspunkt i det danske, men deretter fornorskes. Denne tanken fikk støtte av Wergeland, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe som i utgangspunktet kom fra embetsmannsklassen. "Om Norskhed i vor Tale og Skrift" er en tekst av Knudsen som omhandler hans eget og Ivar Aasens arbeid rundt et norsk språk.

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen (1813-1896) var heller ikke fra overklassen, men var i likhet med de andre opptatt av det norske språket. Aasen ville, som Knudsen, skaffe et norsk språk. Forskjellen mellom dem var at Aasen ville lage et språk basert på de norske dialektene og Knudsen ville ta utgangspunkt i dansk. Munch var en av dem som støttet Aasen i denne tanken. Kjente, norske diktere som brukte landsmålet er Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. Et av Aasens sitater lyder: "Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle."

7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Dette utsagnet kommer av at Knudsen ikke trodde at språket ville holde dersom man foretok en stor endring. I steden for ville han endre det litt etter litt slik at folket ville, etter hvert som tiden gikk, venne seg til utviklingen.

8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Bakgrunnen for møtet i Stockholm var å minske avstanden i skrivemåten i dansk og svensk. Blant de norske skandinavistene finne vi Bjørnson, Ibsen og Knudsen. Møtet resulterte i noen reformer som stort sett ble gjennomført. Dette innebar at man begynte å bruke små forbokstaver i substantiv, latinske i steden for gotiske bokstaver og å i steden for aa.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på likestilling av landsmål og riksmål både i skolen og samfunnet. Den dag i dag, sliter vi fortsatt med vektleggingen av de forskjellige målene.

10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Vedtaket går ut på at barna skulle undervises på lokale dialekten og ikke landsmål eller riksmål. Årsaken var at dette var pedagogisk riktig for barna ettersom at det var stor avstand mellom de ulike dialektene.

Bilde av Knudsen og Aasen