"Meg selv"

Temaet i diktet ”Meg selv” vil jeg påstå er evnen til å vinkle sider ved livet til noe positivt. Med andre ord glede og humør. Diktet er skrevet som en respons på bakgrunn av at en avis har kritisert Wergeland. Temaet vil derfor også bevege seg inn på individets styrke til å tåle motgang. Wergeland får dette frem spesielt ved virkemiddelet metaforer. Diktet er nærmest tvers igjennom skrevet med metaforer som gjør diktet ekstra vanskelig å tolke og forstå. ”Nei, frisk I journalister! Hvess eders reveklør kun på klippen! I river kun blomster løs og litt mos til en bløt grav.” er et eksempel på metaforene han bruker. Ved å bruke en slik overbevisende og overlegen ordbruk blir naive lesere dratt til Wergelands synspunkt med en gang. Dette er helt bevisst fra hans side. I tillegg vil jeg si at han bruker overdrivelse, ettersom ingenting er greit, men det meste er fantastisk.

Diktets oppbygning er også gjennomtenkt slik jeg ser det. Her finnes ikke rim, rytme og fast form. Om lag alle versene har to verselinjer, men det tror jeg er en tilfeldighet. Han henviser derimot til det som er kjent for mennesker flest. Det går blant annet på Gud og naturen. Ved å velge dette vet han at alle finner noe de kjenner seg igjen i, som gjør at leseren for et sterkere bånd til teksten.