Operasjon dagsverk

Bangladesh er et land som er annerledes fra Norge på mange måter, men jeg skal bare ta for meg ungdomsstiden. I dagens samfunn er det penger som gjelder. I Bangladesh handler hver dag om å skaffe nok penger til å klare seg for de fleste. Dermed kan det bli lite tid og penger satt av til utdanning. Utdanning koster også penger, som folk flest ikke har. På denne måten blir ungdomstiden i Bangladesh fylt med mer jobb enn skole. Friheten mangler også i Bangladesh, og jeg vil tro man kan føle seg mer trygg på omgivelsene sine om man bor i Norge. Mange norske ungdommer har også en fritidsaktivitet å drive med, mens det mangler i Bangladesh. Det sier seg selv at om man ikke har råd til skole kan man heller ikke betaler masse penger til helsestudio!

Utdanning hjelper verden med å gå rundt. Det finnes såpass mange jobber som krever en utdanning, at det er helt nødvendig. Utdanning er også viktig for at samfunn skal utvikle seg. Noen land mangler tilbud om utdanning, og dette gjenspeiler seg gjerne på den måten at landet henger litt etter i utviklingen. Derfor er det da fint at rikere land som Norge hjelper til med å støtte disse landene.

Operasjon dagsverk mener jeg er en veldig god idé. Norske ungdommer får en avveksling fra den vanlige skoledagen samtidig som de gjør noe godt for noen andre. Ikke minst kan ungdommene få erfaringen at penger ikke vokser på trær - man må faktisk jobber for dem! Slik verden ser ut er det mange som trenger hjelp. Årets OD-penger går til kvinners utdanning i Bangladesh. På skolen ble jeg fortalt at de 300 kronene, vi minimum skulle tjene inn, ville hjelpe én kvinne med utdanning for et år. Dette gjør at man får en meget god følelse inni seg - man har nemlig hjulpet noen som sliter mer enn en selv.

For min egen del pusset jeg vinduer hjemme. Da følte jeg at moren min, kvinnene i Bangladesh og jeg fikk noe ut av dette. Altså en vinnsituasjon for alle parter!

Mikronoveller!

Denne typen skriving går ut på at man kun bruker seks ord til å lage en novelle. Jeg har aldri lest noe slikt tidligere, men jeg syns det er spennende. Det tar veldig kort tid å lese, og forfatteren spiller på at leseren skal bruke sin egen fantasi. Begge disse tingene gjør at det blir litt artig å lese. Her finner du mer informasjon om mikronoveller og eksempler.



I dette innleggets oppgave inngår det å lage en slik novelle selv, så her er mitt forsøk:

Fullmånen lyste opp en blodig kveld.

Workshop og jungelboken!

Forrige fredag var en av de dagene vi ikke skulle tilbringe på skolen. I utgangspunktet er jeg veldig positivt innstilt når man skal vekk fra skolen, men denne gangen skulle det inneholde dans... Dette er den største interessen jeg har..:P Men til min store overraskelse var dette faktisk ganske gøy!
Før vi så den nye oppsetningen av jungelboken fortalte Adil, vinner av dansefeber og Mowgli i jungelboken, om ham og sin oppvekst. Dette fant jeg interessant, spesielt siden det virket som om han hadde en vanskelig oppvekst, men han har kommet veldig godt ut av det. Jeg lærte også at det er lurt å ha en positiv innstilling, og det verste som kan skje om du prøver noe du aldri har gjort før er at du finner ut at det ikke er noe for deg. Jeg lærte også hvordan nordmenn med annerledes hudfarge tolker seg selv i forhold til samfunnet. Det tror jeg er viktig å vite for hvordan man oppfører seg mot personen.

Teater har jeg tidligere ikke hatt noen stor interesse for heller, men etter foredraget til Adil gledet jeg meg. Og forestillingen innfridde til mine nye forventninger! Akkurat det at gode, gamle teaterstykker blir oppdatert syns jeg er veldig bra, og er 99% av grunnen til at jeg likte oppsettet. Det tror jeg er viktig for å tiltrekke dagens ungdom til teateret.
Det med å ta med dans og sang syns jeg er helt genialt. Dette får en til å våkne opp, og for min del syns jeg det å SE på hip hop og breakdance er utrolig gøy! Jeg ble faktisk inspirert til å lære meg triks som Adil, selv om jeg ikke kommer til å klare det:P Om det kun hadde vært skuespill kunne det lett blitt for ensformig, og i hvert fall jeg ville nok mistet konsentrasjonen. Så til alle dere ”særinger” som vil ha alt akkurat slik som det alltid har vært: tenk over hvordan nyere generasjoner kan like teateret bedre!

Bildet finnes her.

Link til det norske teateret finner du her.

Nynorskoppgave...

Vi har nylig hatt en kort skriveøkt, som gikk sånn halvveis for min del. Jeg har en tendens til å gjøre slurvefeil og denne teksten er intet unntak... Da tror jeg at løsningen min må bli å konsentrere meg mer, men samtidig hadde vi ikke så lang tid på denne skriveøkten, som gjør at antall feil øker. Jeg hadde heller ikke hatt vondt av å lære grammatikken bedre heller. Utførelsen av mine mål blir nok verre. Det at nynorsk er bortkastet tid på noe jeg aldri kommer til å bruke sitter fortsatt i bakhodet...

Bildet: http://www.nrk.no/contentfile/file/1.1693355!img1693316.jpg

Tanker om norskfaget

Jeg mener at norskfaget er mer variert nå enn tidligere, som gjør at det blir morsommere i timene. Det at vi har begynt med blogg tror jeg vil bli bra, siden det blir enda mer variasjon. Hva jeg tenker om blogging ved juletider er jo uvisst, men jeg vil tro det kan bli litt kjipt å legge ut sine personlige meninger så alle kan se dem. Inntil videre er jeg altså positiv til blogging, så lenge det ikke blir altfor personlig. Tidligere vi jeg si at norskfaget har vært ganske kjedelig og vi har lært ganske lite, men jeg vil starte med blanke ark på videregående. Om norskfaget vil jeg si at lærerne burde repetere grammatikk som de ser elevene sliter med. Dette gjelder både nynorsk og bokmål. På den forrige skolen jeg gikk på, gikk vi nesten aldri gjennom noe grammatikk, dette er nok litt dumt ettersom det sikkert er mange som er usikre på et eller annet tema innenfor norsken. I forhold til nynorsk tror jeg at norske elever hadde hatt bedre av å hatt flere timer med bokmål, slik at nivået på bokmål ville steget, enn å lære to forskjellige skriftspråk.