tirsdag 28. september 2010

The hard times of RJ Berger


”The hard times of RJ Berger” er en amerikansk komedie som utfolder seg som en serie under collegelivet i USA. Foreløpig har det kun kommet en sesong av 12 episoder, men flere blir sluppet i 2011.

Vi møter tre hovedpersoner der RJ er den viktigste. Han er den man gjerne ser på som den typiske nerden med kun to venner. Lily, den ene vennen, har vært forelsket i RJ siden barneskolen, men oppnår ikke gjensidig kjærlighet, siden RJ heller vil ha Jenny. Dessverre for ham er hun sammen med Max, men RJ gir ikke opp. Dette danner basisen for en serie som ellers har uavhengige episoder. Den andre bestevennen til RJ heter Miles og er den som får de fleste handlinger til å skje ved å pushe RJ. I tillegg drar han med seg filmkameraet sitt uansett hvor han går som resulterer i pinlige filmer på youtube. Hver episode har en ulik handling med veldig mange humoristiske kommentarer på veien. Nettopp på grunn av dette vil jeg anbefale serien sterkt for gutta i tillegg til jentene som tåler litt. Skuespillerne i serien er ikke kjent i noen særlig grad fra tidligere, men blir definitivt det etter denne suksessen!

Siden serien er forferdelig morsom og jeg måtte seg alle episodene på tre dager vil jeg gi denne serien terningkast 6!


Under kan dere se en trailer for første sesong.


Formidling av filminnhold


Det er naturligvis ulike måter å formidle et innhold eller budskap på. De vanligste er ved tale og bilder som filmen i består av. Hvis man fokuserer på lyd kan den formid

le budskap eller stemning ved dialog, kommentarer eller rett og slett underfundige lyder regissøren mener passer. Alle disse metodene kan man også møte i skjønnlitterære tekster, uten om lyd og lydstyrke for å skape stemning. Unntaket er i tillegg om teksten ikke er skrevet i jeg-person slik at man ikke kan høre denne persons tanker og følelser uten om tale. I klippet fra ”Trainspotting” (link her) ser vi denne formidlingsmåten klart. Der får vi se hvordan hovedpersonen oppfatter det å få injisert dop i kroppen. Dette er en ganske spesiell scene, der hovedpersonen er utenfor resten av verden og man får da sett ulike perspektiver film kan bruke. Da tenker jeg på froske- og fugleperspektiv og fjerne og nære bilder som kan skape dramatiske effekter.

På denne måten kan filmer ofte få et mer varierte måter å formidle handling og budskap på. Likevel er den store forskjellen på film og bok selvsagt bildene. Dette gjør blant annet at deler av formidlingen er opp til tilskueren ettersom man retter blikket og fokuset selv. Det innebærer at du enten kan gå glipp av eller få med deg detaljer. Detaljene kan utgjøre det samme som ”å lese mellom linjene” i en roman. For eksempel heter sangen i klippet fra ”Trainspotting” ”Perfect day” som skildrer ironien rundt dop, i hvert fall slik situasjonen er i dag. På denne måten får film mange flere måter å fortelle det den vil på enn bøker. Dette gjør at film også gjerne virker mer tiltrekkende ettersom det er mer variert.


Bildet ligger her

tirsdag 7. september 2010

Diverse norskoppgaver

Jean-Jacques Rousseau er mannen bak sitatet: ”Tilbake til naturen.” Bak dette legger hans pessimisme til utviklingen av menneskeheten. Han mener at menneskets optimale tilstand var før jorden ble utdelt og det ikke var noen forskjell på folk. Rousseau mente at mennesket levde et kunstig liv som var preget av materialisme og egoisme på grunn av vitenskapens og kulturens påvirkning. Dette er et typisk eksempel på antimodernisme.

Romantikken inneholdt både fremgang og stopp eller muligens tilbakegang innenfor menneskesamfunnets utvikling. Dette baserer seg i utgangspunktet på at romantikken er en reaksjon på opplysningstiden. I denne perioden ble det satt mer fokus på følelser og den skjulte virkelighet. Det utgjorde at noen mennesker surret seg bort i denne ikke-materialistiske verden og samfunnet utviklet seg ikke synlig. Likevel oppstod andre nyttige oppfinnelser og oppdagelser under det moderne prosjektet. Den industrielle revolusjon spilte blant annet en stor rolle og resulterte til slutt i en ny samfunnsklasse: arbeiderklassen. Dette er et eksempel på modernisering av samfunnet på 1700- og 1800-tallet.

”Dovenskab i Regnveir” er en tekst skrevet av Henrik Wergeland. Her forteller han om et møte med den nye samfunnsklassen der han møter en steinbryter. Han blir svært overrasket over skitne og fillete klærne er og hvor tannløse og ustelte tilværelsen deres er. Med dette i bakhodet undrer han seg derfor om hvordan de kan ha et så godt humør. Hensikten ved Wergelands tekst er å skildre arbeiderklassens kår og liv. Ved å se på vinklingen hans er det lett å se at han klart kritiserer samfunnets nye klasse.

"Meg selv"

Temaet i diktet ”Meg selv” vil jeg påstå er evnen til å vinkle sider ved livet til noe positivt. Med andre ord glede og humør. Diktet er skrevet som en respons på bakgrunn av at en avis har kritisert Wergeland. Temaet vil derfor også bevege seg inn på individets styrke til å tåle motgang. Wergeland får dette frem spesielt ved virkemiddelet metaforer. Diktet er nærmest tvers igjennom skrevet med metaforer som gjør diktet ekstra vanskelig å tolke og forstå. ”Nei, frisk I journalister! Hvess eders reveklør kun på klippen! I river kun blomster løs og litt mos til en bløt grav.” er et eksempel på metaforene han bruker. Ved å bruke en slik overbevisende og overlegen ordbruk blir naive lesere dratt til Wergelands synspunkt med en gang. Dette er helt bevisst fra hans side. I tillegg vil jeg si at han bruker overdrivelse, ettersom ingenting er greit, men det meste er fantastisk.

Diktets oppbygning er også gjennomtenkt slik jeg ser det. Her finnes ikke rim, rytme og fast form. Om lag alle versene har to verselinjer, men det tror jeg er en tilfeldighet. Han henviser derimot til det som er kjent for mennesker flest. Det går blant annet på Gud og naturen. Ved å velge dette vet han at alle finner noe de kjenner seg igjen i, som gjør at leseren for et sterkere bånd til teksten.