Mitt liv som hund

Nå har vi vært innom musikkanalyse og musikkvideoanalyse, denne uken er det klart for filmanalyse!

Klassen min på Sandvika Videregående har nå sett filmen som heter ”Mitt liv som hund.” Den kom ut i 1985 og er regissert av Lasse Hallstrom. Filmen er basert på en roman av Reidar Jonsson. Det er ingen tvil om at det ble en suksess da filmen kom ut, for i 1987 vant den Golden Globe for beste fremmedspråklige filmen. I tillegg ble den Oscar-nominert for beste regi og manus.

Spør du meg vil jeg si at filmen er laget slik at de fleste mødre skal kunne kjenne seg litt igjen i den. Dette baserer jeg på at i filmen sliter en mor med uro. Hun har to sønner som stadig vekk havner i trøbbel eller finner på sprell. Moren sliter med tuberkulose, som ender med at sønnene må sendes vekk til slektninger en sommer, fordi hun trenger hvile. Ingemar, den yngste sønnen som vi følger gjennom hele filmen, blir sent til Småland. Her møter han mange jevnaldrende, og skaper spesielt god kontakt med en guttejente kalt Saga. På grunn av hans utflukt til Småland, får han et helt annerledes syn på samfunnet rundt ham. Mot slutten av filmen får vi se moren dør, dette gjør at Ingemar må bo permanent i Småland, noe som jeg tror er det beste for ham.

Ettersom filmen forteller om Ingemars oppvekst, både positive og negative sider, tenker jeg at temaet er ment til å være man både trenger oppturer og nedturer for å ha levd et liv og for å lage seg et inntrykk av omgivelsene. Jeg tror også at noe av hensikten med filmen er at alle opplever medgang og motgang – du er ikke alene. Selv om dette er en film fra 50-tallet vil jeg si den fortsatt er aktuell.

Filmen begynner med action hvor vi får se noe av påfunnene til Ingemar, dette legger lista høyt for resten av filmen. Starten gir deg også et innblikk på hva slags miljø Ingemar er en del av. ”Mitt liv som hund” går fra begynnelse til slutt, nesten uten noe tull med kronologien. Det eneste som forstyrrer den naturlige rekkefølgen er tilbakeblikk fra da moren var frisk og hun lekte med Ingemar på stranden. Dette klippet får vi til gjengjeld se mange ganger.

Som nevnt får man god kontakt med Ingemar, og lærer at han er en gutt som vil være med på alt. Han liker også å skille seg ut og å være best. Svakheten eller styrken til Ingemar vil jeg si er at han gjør som han blir bedt om. Dette fører da til forskjellige hendelser avhengig av miljøet. Saga og Ingemar er relativt like, bortsett fra at Saga er en jente. I hjertet er hun likevel en gutt, og gjør alt for å skjule hennes egentlige jeg. Det at Ingemar kommer til Småland og møter Saga påvirker ham i stor grad. Her gjør han heller ingenting galt, han blir rett og slett et bedre menneske. Om jeg skal leke litt spådame, kommer nok Ingemar og Saga til å bli et par en dag.

Det jeg liker med denne filmen er at stemningskurven stiger mesteparten av tiden. Det som regulerer stemningen er virkemidlene. I begynnelsen er det dystert med morens tilstand, og dermed brukes mørke og ”kjedelige” farger. Kameravinkelen blir også fort fugle- og froskeperspektiv ettersom det er litt spenning. I tillegg påvirker kanskje musikken oss uten at vi legger merke til det. Valget av musikk styrker stemningen kraftig, uten at jeg kan påpeke noen spesielle scener hvor dette er ekstra tydelig. Utover i filmen vil jeg si filmen lysner og ligner mer og mer på en gladfilm. Stemningskurven får en liten knekk når moren dør, men enden er god likevel.

I tillegg til stemningskurven liker jeg godt budskapet. Mange mennesker tenker at livet er en dans på roser, men slik er det altså ikke. Filmer med realistisk handling kan jeg like, til tross for at dette egentlig ikke er min yndlingssjanger. Dette gjør at filmen er grei i mine øyne, selv om jeg gjerne skulle sett litt mer action. Vi er alle vant til gørrkjedelige skolefilmer, men til sammenlikning var denne slettes ikke verst!

Herman =)

Bildene ligger her, her og her.