Digital Fortelling

Like før jul fikk klassen min i oppdrag å lage en digital fortelling. Bare det at det kalles ”digital” kan nok gjøre flere interesserte, ettersom det kan gå litt i samme gata på skolen. Oppgaven gikk ut på å velge et tema, og lage en film bestående av bilder og lyd. Temaene vi kunne velge mellom var:
· Ungdom og identitet
· Møte mellom ulike kulturer
· Å våge å være annerledes
· Kontroll
· Vennskap
· Materialisme
· Mot

Oppgaven kunne enten løses alene, i par eller i grupper av tre. Etter å ha erfaring av at det kan være tungt å jobbe alene, og treergrupper kan være for mye, ble det til at Stine og jeg jobbet sammen.

I begynnelsen hadde vi tenkt til å velge ”Å våge å være annerledes,” og ha en nerd som fant opp noe som reddet jorden. Slik ble det ikke, ettersom vi ikke kom videre på ideen. I juleferien gnagde oppgaven i bakhodet på begge to, men heldigvis gikk det opp et lys for Stine. Hun hadde valgt temaet ”Møte mellom ulike kulturer,” og tenkte at det kunne være en liten gutt som kunne bli adoptert til en familie i Norge, og får se ulike deler av det norske samfunnet ettersom han vokste opp.

Adopsjonsfamilie

Vi bestemte oss for dette temaet og begynte å jobbe. Vi trengte en person som hadde en annen hudfarge, så man skulle se at personen ikke var norsk. Først tenkte vi på å ta et kjendisbarn, siden det finnes en del bilder av dem. Det var ikke så lett som vi trodde! Heldigvis kjenner jeg en del personer med utenlandsk bakgrunn. Jeg spurte en som heter Frhan, og han var villig til å hjelpe!:)

Møte mellom kulturer

Den første dagen ble manus skrevet ned, bilder funnet og vi følte oss i rute. Verken Stine eller jeg har spesielt greie på redigering, så vi valgte enkleste løsning, som holdt i bøtter og spann.
Dagen etter fortsatt vi, og tenkte det ikke var som mye igjen. Der tok vi feil!!! Men etter noen timer fylt med utålmodighet og frustrasjon kom endelig i mål og ble ganske fornøyd med resultatet.

Til tross for at det er en tidkrevende prosess, så er det ganske artig! Håper vi skal lage mer av dette. Til prosjektet brukte vi Photostory, som er et helt greit program. Det eneste problemet vi støtte på, var at man ikke kan velge om musikken, eller talen i våre tilfelle, skal tone ned eller ei, den gjør det uansett.

Jeg vil også si at jeg ble meget begeistret over medelevene mine sine filmer. Det er tydelig at jeg går i en kreativ klasse. Noen hadde laget film uten tale, mens andre hadde brukt god tid til å filme. Mest imponert ble jeg av Hedvig, Stine og Synne sin, mest fordi jeg blir veldig fenget av videoredigering. Stian og Katrine hadde også laget en bra film, med meget sterkt budskap.

Photostory