Lyrikkens mening – opp til deg selv!

Sjangeren lyrikk har jeg lite kjennskap til, men jeg vet i hvert fall at det ofte kan forbindes med dikt. Det er ikke helt tilfeldig, ettersom det også kan kalles lyrisk diktning, men det finnes også andre lyriske sjangre som folkeviser og minnesanger. Tekstene omhandler gjerne tanker, følelser og andre dype temaer. Lyrikk gir også et inntrykk av øyeblikkets stemning, det ligger så mangt mellom linjene!

For min egen del eier jeg ikke så mye fantasi, men en av mine grunntanker er at alt er mulig! I det legger jeg da at jeg også kan trene opp fantasien. Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi lyrikk spiller mye på leserens fantasi. Lyrikk kan tolkes på mange måter, men vanligvis er det en form for mal.
Mange tenker på dikt som en rimende tekst med rytme, men dette er faktisk ikke tilfellet i alle dikt! Ville budskapet blitt annerledes dersom den siste stavelsen i to ord er relativt like?

Mitt forhold til lyrikk er magert. Egentlig burde jeg lese flere dikt for å sette i gang tankene. På denne måten kan man bli bedre til skape en egen mening. Dette kan hjelpe mange til å opparbeide seg egen mening - slutten for naive?

Under har jeg plukket ut det originale diktet av Jan Erik Vold.

Kulturuke


ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
tulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kuktulure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

Grunnen til at jeg valgte dette diktet, var fordi Jan Erik Vold skriver dikt på en helt annen måte enn de andre dikterne og dette interesserer meg. Akkurat ”Kulturuke” valgte jeg fordi det har et meget enkelt budskap, i mine øyne, men allikevel forteller så mye. Det er også et av de få diktene jeg husker. Det sier faktisk litt, ettersom det ikke er det aller morsomste jeg vet om.

Ideen om hvordan et utgangspunkt kan deles opp og settes sammen på helt forskjellige måter, liker jeg. Når jeg ser diktet tenker jeg også: hvorfor ble ordet det akkurat sånn? Man kan stille samme spørsmål om samfunnet. Kulturuke kunne like gjerne vært ukturkule, men det er kanskje en mening bak alt?

Bildet mener jeg passer ettersom at hvis menneskene som utgjør det norske flagget hadde stått annerledes, hadde de ødelagt budskapet eller fått det til å bety noe annet. Sammensetningen er viktig!

Bildet finner du her.

Herman

Digital Fortelling

Like før jul fikk klassen min i oppdrag å lage en digital fortelling. Bare det at det kalles ”digital” kan nok gjøre flere interesserte, ettersom det kan gå litt i samme gata på skolen. Oppgaven gikk ut på å velge et tema, og lage en film bestående av bilder og lyd. Temaene vi kunne velge mellom var:
· Ungdom og identitet
· Møte mellom ulike kulturer
· Å våge å være annerledes
· Kontroll
· Vennskap
· Materialisme
· Mot

Oppgaven kunne enten løses alene, i par eller i grupper av tre. Etter å ha erfaring av at det kan være tungt å jobbe alene, og treergrupper kan være for mye, ble det til at Stine og jeg jobbet sammen.

I begynnelsen hadde vi tenkt til å velge ”Å våge å være annerledes,” og ha en nerd som fant opp noe som reddet jorden. Slik ble det ikke, ettersom vi ikke kom videre på ideen. I juleferien gnagde oppgaven i bakhodet på begge to, men heldigvis gikk det opp et lys for Stine. Hun hadde valgt temaet ”Møte mellom ulike kulturer,” og tenkte at det kunne være en liten gutt som kunne bli adoptert til en familie i Norge, og får se ulike deler av det norske samfunnet ettersom han vokste opp.

Adopsjonsfamilie

Vi bestemte oss for dette temaet og begynte å jobbe. Vi trengte en person som hadde en annen hudfarge, så man skulle se at personen ikke var norsk. Først tenkte vi på å ta et kjendisbarn, siden det finnes en del bilder av dem. Det var ikke så lett som vi trodde! Heldigvis kjenner jeg en del personer med utenlandsk bakgrunn. Jeg spurte en som heter Frhan, og han var villig til å hjelpe!:)

Møte mellom kulturer

Den første dagen ble manus skrevet ned, bilder funnet og vi følte oss i rute. Verken Stine eller jeg har spesielt greie på redigering, så vi valgte enkleste løsning, som holdt i bøtter og spann.
Dagen etter fortsatt vi, og tenkte det ikke var som mye igjen. Der tok vi feil!!! Men etter noen timer fylt med utålmodighet og frustrasjon kom endelig i mål og ble ganske fornøyd med resultatet.

Til tross for at det er en tidkrevende prosess, så er det ganske artig! Håper vi skal lage mer av dette. Til prosjektet brukte vi Photostory, som er et helt greit program. Det eneste problemet vi støtte på, var at man ikke kan velge om musikken, eller talen i våre tilfelle, skal tone ned eller ei, den gjør det uansett.

Jeg vil også si at jeg ble meget begeistret over medelevene mine sine filmer. Det er tydelig at jeg går i en kreativ klasse. Noen hadde laget film uten tale, mens andre hadde brukt god tid til å filme. Mest imponert ble jeg av Hedvig, Stine og Synne sin, mest fordi jeg blir veldig fenget av videoredigering. Stian og Katrine hadde også laget en bra film, med meget sterkt budskap.

Photostory